Så ferdig miniserien Pride and prejudice denne helgen. Det er nesten pinlig å innrømme hvor underholdende denne filmatiseringen av Jane Austens roman var. “Jane Austen?! Er ikke det bare sånn kjip låvstårry-greier?”. Neida. Langt fra klissete drama, som jeg i utgangspunktet var redd for. Null forventning gir ofte stor opplevelse. Og det må jeg si var tilfelle her. Av høydepunkter må jeg nevne patriarken i Bennet-familien, som flere ganger med sine sylskarpe bemerkninger fikk meg til å bryte ut i høylydt latter. Og Colin Firth som Herr Darcy spilte sin rolle utmerket. Hans tolkning av Darcys enorme stolthet og overklassetilhørighet, men samtidig famlende i kjærlighet var til tider ekstremt frustrerende.
Også språket da. Why, I must say. Most splendid, Sir. Most splendid.