Kompisen min Ken fortalte meg her om dagen at han var i sluttfasen av Baldurs Gate. Det første i serien. Til PC. Oioi, det fikk minnene til å strømme på..
Ok, de som har litt fartstid innen dataspill vet at Baldur’s Gate kom i 1998. Det begynner å bli en god stund siden nå. For dataspill betyr det flere generasjoner siden, faktisk. Nå hører det med til historien at Ken ikke hadde spillet i 1998. Han begynte på det sommeren 2003.
Men det var et knallbra rollespill, og det benyttet seg av regelverket fra AD&D (kjent rollespill). Jeg må innrømme at det røk med noen sene nattetimer med denne godbiten, ja. Mitt party (gruppen personer man styrer i spillet) skulle perfeksjoneres til enhver tid. Alle magiske evner, magiske gjenstander og ikke minst våpen måtte nøye fordeles for at gruppen min skulle være mest mulig “kampdyktig” til enhver tid. Og ikke minst formasjon. Kampformasjon var essensielt for å overleve. Nærkampeksperter foran, magikere og bueskyttere bak. Repetisjon var nøkkelen til seier. Sjelden ble en viktig kamp unnagjort på første forsøk. Prøve og feile. 10-20 ganger for “viktige” kamper var ikke uvanlig. Det sier kanskje litt om hvor tidkrevende dette spillet var. Og fy, lastetidene ved henting av et savegame var horribel.
Ok, Ken – da har du bare Baldur’s Gate: Tales of the Sword Coast, Baldur’s Gate II, Baldur’s Gate II, Baldur’s Gate II: Throne of Bhaal, Icewind Dale, Icewind Dale 2 og ikke minst Neverwinter Nights igjen.
Mer om Baldurs Gate
Baldurs Gate hjemmeside
Skjermskudd


Siste kommentarer
Amund
alexander, Am
alexander, laserlasse, laserlasse, alexander, laserlasse
alexander, laserlasse
Alexander, Amund