Det er søndag. Denne søndagen er det tid for babb igjen. Det må bli en Daniel, og nabo/kompis/svirebror/track-buddy Petter er selvskreven kompanjong.

Vi setter oss i bilen og hiver oss på mobilen med det samme. “Daniel Kebab” er oppføringen på mobilen:

“Ja, det ar Danieel Keebab” (litt syngende)
“Hei, vi skulle hatt TO STORE STERKE med HVITLØK (pitteliten pause) DEN ENE MED LITE DRESSING”
“Di minott ?”
“Passer fint!”

Bare bestillingen er nøye. Det er viktig å få inn “spesialbestillingen” før kebab-mannen får spurt om det passer med ti minutter til henting. Ellers glipper gjerne denne informasjonen, og da sitter jeg med en babb som renner litt for mye etter min smak. De bildene er ikke med i denne historien.

Når vi ankommer Daniel, er det som vanlig trafikkfarlig fullt av biler langs veien. Selv busslommen er vanligvis opptatt. På begge sider. Denne sjappen går godt. På Daniel har de sånne geniale klippekort, som gir hver 6. babb gratis. Jeg skulle innkassere en gratis-babb denne søndagen. Det smaker jo ekstra godt.

Ok, resten kan vel kanskje beskrives i bilder:

  Mmm, to store sterke..

  Den med serviett rundt kjennetegner min “spesialbestilling”

  Sølvfolien fjernes etterhvert for å begrense grisingen..

  oooooh, ja!